​
 

• Hva definerer god mat?
  – At maten er fersk, har kvalitet, smak, tekstur, lukter godt og laget med riktig temperatur.

• I hvilken grad er elevene med på å bestemme maten? Lager dere noen ganger mat fra der de er fra?
  – Her prøver jeg å være fleksibel. Jeg lytter til dem. Noen ganger tester jeg ut ønskene deres før jeg godkjenner det.

• Er det utfordrende å lage mat til unge mennesker?
  – Synes ikke det. Har ikke opplevd det som utfordrende så langt.

• Har du noen favorittretter?
  – Vel, jeg er fra Østerrike og elsker min Wienerschnitzel og Kaiserschmarren (en slags pannekake).

• Er det utfordrende med vegetarianere, veganere, pesketerianere og elever med matallergier?
  – Synes ikke det, egentlig. Vi må passe litt ekstra på mat som er laget på fabrikk. Det kan finnes spor av ting som ikke bør være der.

• På hvilken måte imøtekommer kjøkkenet ønsket om bærekraftig mat?
  – Vi sørger for å ha rikelig med fisk, pasta og ikke minst lokal mat.

• Uttrykker elevene at de liker maten?
  Ja, det er de flinke til. De sier i fra når de like maten. Det er hyggelig. Men det er jo ikke alltid like lett å tilfredsstille alle på en gang. Folk har ulik smak og preferanser.

• Hvordan ser en arbeidsdag ut på kjøkkenet?
  Det starter med frokost og opprydding etter det. Vi har et kort møte for å planlegge menyen for kommende uke. Denne må også bestilles. Deretter forbereder vi og gjennomfører lunsjen (i Seljord kalt dugurd) før vi tar vår egen lunsj. Deretter forbereder vi middagen.

• Vi du si at det eksisterer mattrender? Følger dere dem?
  – Det er en trend at mat skal lages i plastikkbeholdere. Jeg har mer tro på å lage maten på tradisjonell måte.

• Noe mer å si om kjøkkenet?
  – Skolen har et fantastisk kjøkken å jobbe i og mine samarbeidspartnere er fantastiske og morsomme.